Musikkbransjens utvikling

Har du merket panikken man får ved å glemme og ta med ørepropper når man skal ut å reise? I dag har vi nesten blitt avhengig av å alltid ha tilgang på musikk. Det har blitt en stor del av hverdagen vår, enten for å sovne på kvelden eller for å få energi og motivasjon på trening. Og ved ett tastetrykk på telefonen har man fri tilgang på musikken, selv uten tilkobling til internett. Men musikk har ikke alltid vært så lett å få tilgang på. Dette innlegget vil se på musikkens utvikling, fra en tjeneste som måtte oppleves til å bli digital.

I starten av musikkens historie var eneste mulighet for å høre på musikk ved å faktisk høre på noen som spilte den. Man måtte oppleve musikken, og når opptreden var over var også musikken borte. Det var ingen mulighet til å ta den med seg hjem eller spille den av når man følte for det. Dette endret seg når platene kom og man kunne bestemme selv når man ville høre på den. Man kunne høre på den hjemme uten at noen spilte den for deg. I følge Arne Krokan (2015, 14) førte dette også til at musikken gitt fra å være en tjeneste til et industrielt produkt. Man måtte nå produsere musikken som et produkt, hvor både fabrikker og transport for levering ble avgjørende. Deretter kom radioen som gjorde musikken tilgjengelig for alle, før CD-er og kassetter på nytt gjorde musikken om til et fysisk produkt. Den dag i er musikken digital og man kan ta den med seg overalt.

Bilde link

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Musikk- fra privat til kollektiv gode

Arne Krokan (2015, 15) skiller mellom private og kollektive goder, hvor privatgoder innenfor musikken handler om at man kan ekskludere andre fra å høre på den. Du kan altså velge å kun høre på musikken selv, mens de kollektive godene gjør at du ikke kan hindre andre i å høre den. Musikken var privatgode ved opptredener og platene, men når den kom på radioen var det vanskelig å ekskludere noen få å høre den. Ved at det ble en kollektiv gode ble det også vanskelig å ta betalt for musikken, og det er ved løsningen på dette problemet vi er i dag. Løsningen ble nemlig strømningstjenester.

Strømningstjenesten Spotify

Den svenske strømningstjenesten Spotify er ett av eksemplene hvor man ikke lenger eier musikken, men leier den. Man betaler en viss sum i måneden og får tilgang til alle sanger og album Spotify har tilgjengelig. Dersom man ikke ønsker å betale, tilbyr de også en gratis versjon hvor man må tåle litt reklame mellom sangene. Men hvordan kan de tilby tjenesten gratis og fortsatt få alt til å gå rundt? Arne Krokan forklarte i forelesningen den 12. januar 2017 at selvom tjenesten er gratis, betaler man i oppmerksomhet. Hver gang det kommer en reklameannonse på gratisappen, stjeler dette oppmerksomheten vår. En annen forklaring på at Spotify kan tilby strømning gratis kommer når man ser på de variable kostnadene for tjenesten. Produserer man fysiske produkter påfaller det en ekstra kostnad for hver ekstra produserte enhet. Men er det slike digitale tjenester vil man ikke få noen ekstra kostnad. Sangene ligger allerede på nett, og det vil ikke koste noe mer ved at det er en ekstra person som hører på dem. På denne måten taper ikke Spotify penger på å tilby tjenesten gratis.

Bilde link

Men Spotify byr også på problemer, og spesielt for artistene etter min mening. Tidligere ga artistene ut plater eller CD-er med et helt album, hvor da mye av deres inntekten kom fra salg av disse. Den dag i dag er det få som hører på alle sangene i album som ligger på Spotify. Man hører som regel mest på de sangene som er populære, resten lar man være. Det har dermed blitt en stor endring i hvordan artister produsere musikk, og flere og flere gir nå kun ut enkeltsanger.

I en artikkel på vg.no fra 13. november 2014 står det at artisten Taylor Swift ikke lenger gir Spotify tillatelse til å gi ut hennes album, da hun mener hun ikke tjener nok på det. Lignende eksempel finner vi også hos den norske artisten Rita Eriksen hvor også hun i følge vg.no den 6. desember 2014 har trukket sitt album bra strømningstjenesten på grunn av en inntekt på kun kr 65 over tre måneder. Man ser derfor at strømningstjenester kan skape store økonomiske problemer for artister og andre tilknyttet produksjonen av musikken.

Endringer i norsk radiobransje

I disse dager er det stor pågang i endringene av radiobransjen, og den 11 januar 2017 begynte dette for fult. Vi går nemlig fra å ha fm-nett til digital DAB, og på dn.no sto det den 11. januar 2017 at første fm-nett var slukket i Nordland. Videre står det at det kan bli en utsettelse av endringen i resten av landet, til man har sett at det går bra i Nordland og eventuelle forbedringer er gjort. Så hva betyr denne omformingen i radiobransjen for oss som forbrukere? Bjørn Eirik Loftås trakk frem noen punkter på dinside.no den 27. juli 2016:

– Flere riksdekkende kanaler: det er kun plass til 5 riksdekkende kanaler på fm-nettet, mens det på DAB- nettet er plass til ca. 25. Dette gjør at vi som lyttere får et bredere utvalg av kanaler, og har større sannsynlighet til å ende opp med en kanal som passer godt for oss.

– Trenger ikke kjøpe ny radio: beholder du fm-radioen vil det bli helt stille på radioen, men det finnes muligheter til å høre på DAB-radioen uten å kjøpe nye. Man kan nemlig benytte seg av internett på mobil ol. for å få inn DAB- kanalene, bruke TV eller kjøpe en DAB-adapter.

– Bedre lydkvalitet: DAB-radioen skal også føre til at vi får bedre lydkvalitet og slipper skurringen. Men på den negative siden blir det slik at du enten har tilgang til kanalen eller ikke. Kjører du et sted med dårlig dekning, vil du heller ikke få tilgang til kanalen.

– Norge er det første landet som slukker fm-nettet: man kan altså skryte på CV’en at man var en av de første til å slutte med fm-radio i verden. Om dette er en fordel eller ikke, må vi nok vente og se.

Ønsker du å se når slukkingen av fm-radioen skjer i din region kan du se tabellen her

Som vi ser er musikken fortsatt under utvikling, og mest sannsynlig vil vi se store endringer i tiden som kommer. Det blir derfor spennende å se hvordan man får tilgang på musikk i fremtiden, men også hvordan bransjen i seg selv vil se ut.

Kilder
– Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn- om utviklingen av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm.

 Amanda Bergland Haukås

2 kommentarer til «Musikkbransjens utvikling»

    1. Det er vanskelig å si. Vi har tilgang til utrolig mye den dag i dag som er gratis, og forventer i den sammenheng at veldig mye annet også skal være det. Så å få brukere av spotify til å betale mer enn de allerede gjør kan bli vanskelig. Samtidig har de annonseinntekter som «tar igjen» for gratisbrukerne av tjenesten. Men jeg tror Spotify er avhengig av å videreutvikle tjenesten sin for å kunne gå i overskudd, for slik det er nå har de ikke store inntektskilder. Det blir spennende å se hvordan de vil løse problemstillingen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *