Delingsøkonomi og tjenesten Uber

Vi har vel alle måtte dele noe med andre? Alt fra å dele på varmtvannet i dusjen til sitteplass på bussen. Jeg husker spesielt godt fra min barndom at den siste skvetten med brus var ekstremt viktig å fordele likt på alle. Man satt glassene inntil hverandre for å være helt sikker på at alle fikk like mye hver, helt ned til siste dråpe. I dette innlegget skal jeg se på hva delingsøkonomi er og hvor tjenesten Uber kommer inn under dette. Kan denne tjenesten kalles for en delingstjeneste?

Delingsøkonomi

På skatteetatens nettsider er delingsøkonomi beskrevet som en forretningsmodell hvor personer selger eller deler sine private eiendeler eller tjenester til andre. Dette kan enten gjøres privat eller ved hjelp av selskaper. Nettsiden finanssans.no forklarer at uansett om man tar betalt eller deler kommer man under delingsøkonomi. Lovverket kan skape problemer ved en slik delingsøkonomi da det ble laget før vi hadde fått den teknologien og tilgangen vi har i dag. Det står derfor ikke klart beskrevet hva som er lovlig eller ikke for aktiviteter som oppstår. Et annet problem er i forhold til skatt. Må jeg betale skatt dersom jeg lar ei venninne låne bilen min når jeg ikke bruker den? Hva da når jeg tar betalt for at hun skal låne den? For å avgjøre dette ser skatteetaten på om aktiviteten går under hobby eller virksomhet ved å vurderer fire punkter:

 - Drives for egen regning og risiko
 - Har et visst omfang
 - Er egnet til å gå med overskudd over tid
 - Tar sikte på en viss varighet

Delingsøkonomi blir også kalt tillitsøkonomi, og dette med god grunn. Det er nemlig slik at en av de mest fundamentale faktorene som må ligge til grunn for delingsøkonomi er tillit. Og det er kanskje ikke så rart? Skal man låne bort bilen sin er det viktig å vite at man kan stole på at vedkommende ikke ødelegger eller stjeler den.

Tidligere hadde man sin tillit til vedkommende som lånte gjenstanden. Deretter gikk tilliten over til en tiltrodd 3. part. Det var altså et ledd mellom utleier og leietaker, hvor tilliten lå hos mellomleddet. Den dag i dag ser vi at delingsøkonomien bygger på plattformer, og hvor man da har tillit til selve plattformen. Man har ingen kjennskap til selgeren av en telefon på eBay, men siden man har tillit til selve plattformen tør man å kjøpe den. Arne Krokan trakk frem nettverkseffekter som en underbyggende faktor for tillit i forelesningen den 16. januar 2017. Han forklarte at nettverkseffekter handler om at andre i nettverket skaper fordeler for oss, og i denne sammenheng vil det si at man kan spre erfaringer og informasjon gjennom plattformen. På denne måten kan man se hva andre har erfart, og dermed enten få økt eller redusert tillit til utleier/selger gjennom andre.

Bilde link

Uber- en delingstjeneste? 

Som definisjonen tilsier, ser vi at tjenester som Aribnb og nabobil.no absolutt er delingstjenester. Her leier man ut sin egen leilighet og bil til ukjente for å få inn litt penger når man ikke selv bruker eiendelen. Men hva med Uber som stadig blir tatt opp i forbindelse med delingsøkonomi? Hovedsakelig er dette privatpersoner som deler sin tjeneste (kjøring og bil) med andre gjennom et selskap, og vil per definisjon være en delingstjeneste. Men hvorfor er det da så stor diskusjon og motstand mot at Uber går under delingsøkonomien?

Uber er en tjeneste hvor man blir kjørt bra A til B av privatpersoner og deres egne biler. Man laster ned en app og legger inn kortinformasjonen sin, skriver inn hvor man er og hvor man skal. Deretter kan man følge bilen på kart helt til den ankommer plassen hvor du står, og på den måten hele tiden vite hvor langt unna bilen er. I følge finanssans.no er Uber et registrert selskap, men ikke som en taxisentral. De betaler skatt og alle sjåførene fungerer som selvstendig næringsdrivende. Sjåførene får altså ikke en fast lønn, men en andel av inntektene de får inn- noe som kan være forklaringen bak de lave prisene.

For at Uber skal være en plattform brukerne har tillit til benyttes nettverkseffekter. Det er nemlig slik at passasjerene «rater» sjåføren ut ifra hvor fornøyd de var med kjøreturen, servicen, sjåføren ol. Dette er gjensidig, slik at sjåføren også kan «rate» passasjeren. På denne måten kan både passasjer og sjåfør føle en trygghet ovenfor hverandre og tjenesten. I følge businessinsider.com må sjåførene ligger på et gjennomsnitt på 4,6 eller høyere (hvor skalaen går fra 1-5) for å ikke bli kastet ut av Uber sitt system. Slik kan Uber være sikker på at passasjerene kun får de beste sjåførene.

Bilde link

Bt.no publiserte 30. januar 2016 ett innlegg med overskriften «Uber er ikke delingsøkonomi» og støttet dette opp med at Uber er en tjeneste hvor man tilbyr arbeidskraft i bytte mot penger, slik man gjør i normale kapitalistiske ansettelsesforhold. Videre står det at tjenesten skaper utrygghet i arbeidslivet ved at:

– man ikke har en fast arbeidsgiver, opparbeider seg ingen pensjon eller sykepenger og har ingen fast arbeidstid. Dette fører til uforutsigbarhet for arbeidstakere.
– den går på bekostning av arbeidstakernes stillinger og lønnsvilkår. Dette ved at konkurransen mellom taxinæringen og Uber vil kjøre prisene ned.

Taxinæringen opererer med relativt like priser, noe som nesten kan bli sett på som et samarbeid om pris. På side3.no sto det at konkurransetilsynet ønsket at hele taxibransjen dereguleres og at alle som ville kjøre taxi kunne det. Dette fikk de støtte for av næringsminister Mæland som mente det er bra dersom det blir lettere for aktørene i markedet og billigere for forbrukerne. Men dersom forslaget skal tre i kraft må løyvesystemet fjernes.

I et innlegg på nettavisen.no sto det i november 2016 at Samferdselsdepartementet bekreftet at kjøring uten løyve er ulovlig, noen det også vil forbli. Uber er dermed en ulovlig tjeneste da ingen av sjåførene har løyve, og de som kjører for tjenesten risikerer å få førerkortet inndratt. I tillegg til løyvesystemet er taxibransjen sterkt imot Uber, da de blant annet frykter dem på grunn av deres lave priser og økt konkurranse.

Min mening om tjenesten

Jeg mener at Uber absolutt er en delingstjeneste hvor man bruker de ressursene man har til å dele med andre. Problemet for Uber er først og fremst løyvesystemet som gjør tjenesten ulovlig. Og jeg tror at en stor grunn til at myndighetene ikke opphever dette er fordi de er redd for hva som skjer dersom de gjennomfører det. De vil miste all kontroll over bransjen, og dersom hvem som helst kan kjøre «taxi» har man ikke lenger sikkerheten ved at sjåførene er kvalifisert. Men igjen, Uber og mange andre delingstjenester skaper etter min mening større muligheter enn farer. Vi må bli flinkere til å ta inn nye ting og tenke nytt for å henge med i utviklingen som skjer i resten av verden. Tjenestene fører til at vi på nye måter kan bruke mer av tingene våre som kun blir stående, og ved Uber kan man også redusere forurensningene ved å ha mindre biler på veiene.

Hva er dine tanker rundt tjenesten Uber? 

Amanda Bergland Haukås

 

5 kommentarer til «Delingsøkonomi og tjenesten Uber»

  1. Dette innlegget er svært bra Amanda 🙂
    Du skriver utrolig godt, har lenket inn relevante ressurser/uttalelser om Uber og har en god refleksjon over de momentene du bringer frem i teksten din.
    Dette er så bra at du nå snart finner lenke til den sendt fra min Twitterkonto 🙂
    Lykke til videre fra
    -arne

  2. Veldig bra innlegg Amanda! 🙂 Her kan man lære mye om både hva delingsøkonomi er og hva Uber er dersom man ikke kan så veldig mye om det fra før, men også om man kan noe er det mer å lære av dette! Jeg liker også godt at du trekker frem både positive og negative sider ved en tjeneste som Uber, som vi kanskje ikke tenker så mye over hvis vi bare er brukere 🙂
    – Kim-André

  3. Jeg er helt enig med de andre kommentarene over, og innlegget ditt er utrolig bra skrevet. Jeg har ikke lest noen andre som forklarer så kort og godt hva delingsøkonomi er, og det at du i tillegg knytter det opp med Uber, gjør at mange som ikke vet hva det er fra før, vil kanskje få en bedre forståelse over hva det er nå. Det er flott at du også er kritisk til tjenesten, men også drar frem hva som er bra med den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *